Herrens veierHvor underlige veier du fører dine på! De tornestrødde stier vi aldri kan forstå. Men om enn sorg og tvil formørker våre veier, så hører vi deg til! De tusen stjerners vrimmel du styrer med din hånd, og alt som du har skapt, det er i live ved din Ånd. Men til en fattig sjel du gav din sønn, den kjære, ham gi i himlen del. Du som vet vei for stjerner, til fuglen vinger gir, du lovet en gang høre hver fattig sjel som ber. Og om vi ingen vei i mørket mer kan øyne, så glemmer du oss ei. Når natten synes mørkest, vi ingen utvei ser, da kommer du på bølgene, da står du hos oss nær. Du stiller stormens gny, de ville bølgers brusen, og lar en morgen gry. De ville bølger tier, og solen stråler frem. Da ser vi at selv stormene, de bar oss mot vårt hjem! Det Herrens veier var. Om gjennom tunge stormer, oss Herrens armer bar. Johan Sorknes (til innhold) |